Høst / Fall

Høst
__________________________________________________________________________________
I
Heftige ord,
knugende stillhet
etterpå.
Regnet glir ustoppelig nedover ruten.
Hodet hans fullt av tanker.
Hva var det vel hun mente?
Ville hun helst jeg...kanskje hun...
Pusten skilles fra det monotone suset
fra viften borte i kroken. Blir tyngre.
Angsten...setter seg fast.
II
Den løse hellen surklet under foten.
Porten slo igjen av seg selv. Kaldt regn
i ansiktet og nedover halsen.
Roligere nå.
Vann over veien. Vann overalt.
Et vindkast rykker i svartoren
ved lyktestolpen. Noen blader faller tungt
gjennom det urolige lysskjæret.
Klistrer seg til asfalten.
Vet det nå: Ingen vei tilbake.
Mørket foran ham beksvart; veien borte.
Bare gikk og gikk.
Fall
___________________________________________________________________________________
I
The heated words,
the crushing silence
afterwards...
The incessant rain
hits the window pane
and slips down
out of sight.
What did she mean by that?
Would she rather I..
Maybe she...
He could hear his own breath now,
cold chill surging from within...
old Darkness grabs his heart.
II
The slab gave.
The gate closed by itself.
Cold rain in his face,
slipped down his neck.
-Calmer now.
Wet patches in the road. Water everywhere.
A gust of wind shook the black alder by the lamp post.
Some leaves fell heavily through the unsettled light.
There was no going back.
The night grew darker yet;
the curve leading nowhere.
He kept on walking.
___________________________________________________________________________________
Translated from Norwegian by R.B. Johannessen. Photo: Dave Ward Photography (flickr). URL/AWIP.
