Feminisme & Helsestat — Brev Fra En Far

Jon Shields (pseudonym)


Ettervinteren, Våren 2021


Kjære Malin!

Dette brevet er et forsøk på å få deg til å forstå (1). Det vil kreve mye av deg, av din evne til ny innsikt, av din evne til å frigjøre deg fra det du er kjent med, vant med, og har tatt for gitt. La meg begynne slik:

«I greet you from the other side, Of sorrow and despair, With a love so vast and shattered, It will reach you everywhere.» ~ Leonard Cohen

Vi er [en kvinnestat] nå, og når vi handler, skaper vi vår egen virkelighet. Og mens dere [menn] studerer hva vi gjør — inngående, om dere vil — så handler vi igjen, og skaper andre, nye virkeligheter, som dere også kan studere, og slik er det dette vil forløpe. Vi er historiens aktører...og dere, alle dere [menn], kan bare sitte og se på hva vi gjør (X).

Som nevnt i en sms i september, har vi ikke sett hverandre siden 19. februar 2020. Dette er svært lenge når det gjelder foreldre og barn. Jeg har dessuten i mange år følt at du ønsket å begrense kontakt med meg, var sint på meg, og ville ha lite med meg å gjøre. Men etter covid- krisen i 2020 («pandemien»), er dette blitt mye tydeligere for meg, for krisen, med sin fryktpropaganda, har aktivert eldre, uløste problemer, både dine og mine.

Har du vært sint på meg, er det ok. Det er lov å være sint selv om samfunnet vårt undertrykker denne følelsen. Samfunnet har ikke alltid rett. Det vi trenger, er en innsikt i hvorfor vi er sinte, hvis dette er mulig, men først og fremst er det nødvendig for oss å gi slipp på sinnet; å la det fare, uten å forsterke det. Det er også praktisk å kunne se forskjellen på sinne og aggresjon. Det første er en følelse. Det andre en type handling. Følelser kommer og går, litt sånn som skyer. Det må de få lov til.

Av prinsipp har jeg aldri snakket med deg om din mor, selv om jeg har vært sint på henne, for det har jeg. Det var mye å være sint for. Jeg synes det er nødvendig at du nå får vite litt om hvordan det var for meg å være gift med henne, men først og fremst vil jeg at du nå blir mer klar over oppvekstforholdene du har hatt. Dette er grunnen til at jeg likevel vil nevne et par ting om din mor, der hvor det passer inn i sammenhengen. Jeg skulle ønske at jeg hadde sluppet å nevne henne i det hele tatt.

Hovedproblemet hva deg angår, er at hun har utnyttet deg ved i vesentlig grad å ha knyttet deg til seg basert på hennes egne behov, ikke på dine. Dette begynte tidlig, og har formet ditt liv fullstendig. Det har gjort at du er blitt den du er. Det er vanskelig å få gjort noe med dette nå.

FEMINISME — For det første: For mange år siden (da din mor og jeg var forlovet, mener jeg å huske), satt jeg ofte hos familien Berg og drakk te, og snakket med din mor, mormor og morfar i spisestuen der. Jeg kommer ikke på lenger akkurat hva som utløste episoden jeg tenker på, men en aften, snudde plutselig din mormor seg mot din mor og utbrøt: «Du er ond, du!» Dette sa altså mor til datter. Jeg var ung og uerfaren, og tok ikke et signal om at noe var unormalt. — Jeg burde ha kommet meg ut av forholdet alt der og da.

De tre søstrene Berg har i det hele tatt alle hatt et underlig forhold til menn, og bror og ektefeller har alle fått en tidlig død. Broren Sten vet jeg ikke så mye om, men Leif skjøt seg og Nils døde alene og kjærlighetsløst i utlandet. Naboen fant ham etter flere dager. Jeg selv endte på psykiatrisk som selvmordskandidat. Det var så vidt det ikke gikk galt.

Din mors fiendtlighet mot broren Sten i stor grad har hatt betydning for mitt ekteskap med henne. Hun er en person som respekterer, beundrer eller idealiserer menn når de presterer, leverer, har penger, status eller er uoppnåelige. Men fiendtligheten hennes øker dessverre proporsjonalt med minkende prestasjoner, leveranser osv. Hun hadde alltid hatt vanskelig for å forholde seg til broren, og så etter hvert på meg på samme måte som hun så på ham, tror jeg vi kan si. Merk deg denne dynamikken. Det har fått meg til å reflektere over hvorfor hun inngikk ekteskap med meg (1980). — Det var ikke av kjærlighet.

Feminismen kom til landet vårt på den tiden din mor og jeg ble forlovet. Dette var en mulighet din mor nå fikk til å sette sitt delvis negative forhold til menn i perspektiv, rent ideologisk. Det var egentlig litt rart, for hun var et lett bortskjemt yngstebarn, og hadde ikke tilbrakt et eneste minutt av sitt liv under det «patriarkatet» som feminister snakket så mye om på den tiden. Din mormor hadde høy utdannelse, og var noe dominerende av type, men også en sterk tilhenger av likestilling og kvinners selvstendighet. Så hvorfor falt din mor likevel for den nye ideologien?

Feminismen er et slags ekslusivt, ideologisk "to-for-én" tilbud til kvinner og jenter. På den ene siden står kvinnene over menn og er "bedre", dvs. føler seg som mer høytstående enn dem, og på den andre siden er kvinnene "ofre". De føler seg som ofre for "menn" generelt ("patriarkatet") og/eller kvinner (med makt) som ikke "forstår" dem. Når slikt ideologisk vås som dette smelter sammen med ID-politikk, blir situasjonen giftig og farlig, først for menn, men senere også for andre. Vi får flere kjønn (som om dét var mulig), og forvirring og kaos blir dypere, og mer utbredt, særlig etter at feminismen er blitt statsbærende ideologi.

Dernest er det å nevne at din mors moralske univers er meget enkelt. Det hun liker er rett, og det hun ikke liker er galt. Dette passer godt inn i vår nye tid med feminisme og politisk korrekthet, en slags hersketeknikk: Endimensjonalt, tribalt, maktorientert og totalitært. (Eller som nye makthavere i Afrika pleier å si når kuppet har vært vellykket: «Det er vår tur til å spise nå.») «Men er jeg ikke for likestilling, da?» kunne du spørre. -Selvfølgelig er jeg det! Problemet er bare at feministene ikke er det! Feminismen er en totalitær ideologi.

Stort mer er det egentlig ikke om den saken, men skulle man utdype det noe, legger man merke til at hvis det dreier seg om kritikk (mot din meget tribale mor), så har hun bare ett svar: «Enn du da?» (eller: «Hva med deg da?») Utover dette er det bare en stor moralsk tomhet der, hva henne angår, Hun har som du kanskje (ikke) forstår et meget elastisk system slik at hun og hennes barn alltid kommer ut på topp og at alle andre er dumme.

Under totalitære regimer er hierarki viktig, og som du kan ha lagt merke til, vår lille familie hadde også et: dyr, din mor og dere barn. Ja, i den rekkefølgen, og dere på topp, men din mor administrerte det hele, så det ga jo rimelig god kontroll over agenda og narrativer. Forøvrig, barn har alltid rett og kvinner og mødre har alltid rett. Og dere var dessuten veldig opptatte av dyr. Dyr fikk positiv oppmerksomhet, mens den negative oftest ble menn og mennesker generelt til del. Slik etablerte din mor vertikale snarere enn horisontale strukturer. En viktig konsekvens her, er at dere barn ble mer isolerte, sosialt sett. Kontakten med voksne og barn krympet og svant fra lite til ingenting.

«Men hvor kommer menn og fedre inn her, da?» kunne du spørre. Vel, det korte svaret er at de ikke kommer inn her i det hele tatt! Menn hører ikke hjemme i et slikt regime, og vil enten bli "kastrert" eller kastet ut. Det er kun et spørsmål om tid.

Det litt lengre svaret er at feminismen har gitt direktiver som går på hva kvinner skal gjøre, og på hvordan kvinnene skal oppfatte seg selv og andre kvinner. Det denne ideologien derimot sier lite og ingenting om, er hva slags type mann den nye "drømmemannen" er. I situasjonen med middelklasse-feminister, ser det ut til å være en helt bestemt mannstype de tenker seg: han har høy utdannelse og posisjon i samfunnslivet, men hjemme skal han være "dott", og la kone og barn ta styringen. Sagt mer abstrakt: han skal være aktiv ute, men passiv hjemme. (Kvinner skal være aktive både ute og hjemme.)

Mannens avvik fra dette snevre idealet blir ikke tålt, og straffereaksjoner i form av å bli anklaget og utskjelt for å være aggressiv følger umiddelbart. Hvis dette ikke hjelper, spiller kone og barn ut "offer-kortet", og mannen/faren anklages på det mest infame: de er redd ham. Dette er angrepet det ikke finnes noe forsvar for, og derfor er det også flittig brukt av kvinner som vil oppnå enevelde innen familien. Det maskuline hadde jo fra før av ingen høy stjerne i kvinnestaten, som du kanskje har lagt merke til, og nå for tiden blir det visst til og med ansett som «giftig». Så dermed må menn og fedre ut, om de da ikke vil underkaste seg.

For en slik mor blir det også til syvende og sist et sentralt problem å finne ut hvordan hun kan kvitte seg med far, men samtidig beholde pengene hans. (Et særdeles viktig spørsmål!) Kvinnestaten har et opplagt svar på dette: velferdsstaten og dens velvillig innstilte rettsapparat.

Det jeg snakker om her er ikke bare «politisk», eller «langt der ute et sted», men tvert i mot her —her hvor vi bor og lever og har «familie» (det som historisk sett er igjen av den). Altså hverdagslivet vårt, Malin, slik det er i praksis. La oss se litt på interaksjonen i «den feministiske familien» (en umulighet, en slags selvmotsigelse):

I det tradisjonelle («gamle») paradigmet hørte barn (da som nå) med i samtalen. (Ja, det var noe som het det før — samtale.) De kunne være livlige avbryte de voksne av og til. Normalt og helt ok. Det hendte til og med at barnene ble sendt ut når det egentlig bare var mest bråk. Så ble gjerne samtalen tatt opp igjen. Slik har vi det ikke lenger. Du skjønner, mødrene har vært travelt opptatt med å skape «andre, nye virkeligheter», nemlig kvinnestaten.

Nå er det slik interaksjonen foregår: Når barn kommer inn i bildet under en samtale, flytter mor og andre kvinner med én gang fokus over på barnet (barnene), og samtalen med andre voksne blir ikke tatt opp igjen. Hva enn barnet sier og gjør, det er det som mor er opptatt av. Alt deres blir lagt stor vekt på av mor, alt annet er underordnet.

Og det sier seg selv, min konstruktive kritikk av dere barnene ble ikke tålt. Da kom hennes skjulte side frem; det var som om jeg hadde kritisert henne personlig. Nå var det jeg som var blitt problemet. — Barnene hennes skulle "støttes", ikke kritiseres.

En mann er dermed henvist til enten å konkurrere om barnets oppmerksomhet, eller til å ganske enkelt å tåle at han er nullet ut. Som far kan han nok snakke med mor, hvis det da er om barnet, men da må han være enig med henne. Utenom det, blir han som ektemann ignorert, og hun er for sin del fullkomment uinteressert i å være ektefelle. En mann har lite plass her, det skal være sikkert og visst.

Litt teknisk kunne jeg si det slik: Det vanlige triangelet mor-far-barn var det jeg la til grunn. Her snakker de voksne sammen med hverandre og barnene, og barnene seg imellom. Men din mor ville det anderledes. Hun kuttet forbindelsen i triangelet mellom døtrene mine og meg, slik at jeg skulle holdes utenfor, og hun innenfor med barnene, for det at en mann hadde vært med på å lage barn, og at barnene hadde en far, ville hun ikke anerkjenne.

Hun ville dypest sett heller ikke anerkjenne at barnene var vesener med en selvstendig eksistensberettigelse, at de med sin egenart var genuint forskjellige fra henne selv og at de poetisk kan sees på som av "det gåtfulla folket" (Olle Adolphson & Beppe Wolgers). Dermed er det fra et mer objektivt perspektiv på en måte som dere to barn ikke er fullstendig født, kroppslig, ja, men ikke mentalt og følelsesmessig. Det er noe ufødt over dere, for dere er blitt sabotert i prosessen med å den indre vekst slik at dere kan finne dere selv, og å utvikle en indre uavhengighet. Din mor jobbet altså for en triade, hvor hun selv var den sentrale og dere døtre som mindre enheter i system rundt henne. Dette er narsissisme.

Hvorfor gjorde hun dette? La meg minne deg om noe jeg sa innledningsvis. Hun har utnyttet deg ved i vesentlig grad å ha knyttet deg til seg basert på hennes egne behov, ikke på dine. Vel, hun gjorde det samme med meg: Hun ville ha barn, men ikke en ektemann. På et eller annet tidspunkt, kom hun til at to barn var nok, og at hun ville bli kvitt meg. Dette er hovedgrunnen, men det kan være andre grunner av betyning også:

De finner vi kanskje når vi ser på to forhold fra din mors oppvekst. Hun pleide å være mye med sin ugifte, mannhaftige tante (på farssiden). Denne tanten hadde vært øverste leder for alle jentespeiderne i landet vårt. Speiderbevegelsen var et kjønnssegregert system. (På den tiden trodde vi naivt at det bare fantes to kjønn...) Det andre forholdet var, at din mor, da hun var liten, hadde oppfattet det slik at kvinnene "fikk" jentebarnene, og mennene guttebarnene. Man kan jo tenke seg.

Hennes behov, målet, var altså å gjenopprette, i vårt ekteskap, det kjønns-segregerte familiesystemet hun hadde vokst opp under, og som hun hadde hatt i sin ungdomstid i søster-fronten mot sin bror Sten. Det lå altså til rette for en kjønnssegregering og "jenteklubb" allerede før ekteskapet ble inngått. En liten kvinnestat, med andre ord.

Selve måten moren deres gjennomførte dette på, var å danne en «jenteklubb» med henne selv og dere, hvor hun konsevent bygget opp en offermentalitet hos deg og din søster: 1) Her fokuserte dere endeløst på «vondtene» og sykdommene deres, om andre som ikke forsto dere. 2) Din mor var konskvent negativ, og drev med nedsettende omtale av alle slags mennesker, men kanskje spesielt menn. Og din mor 3) "støttet" dere i selvmedlidenhet og en negativ holdning til livet. Slik sikret hun at nivået deres sank uavlatelig, helt ned til minste felles multiplum: uvitenhet, filosofisk og intellektuelt, og nasissisme, psykologisk. Hun gjorde dere en stygg bjørnetjeneste! Men hun sikret seg makten, og det var det viktigste. Hun er selve bildet på egoismen til moren som kom til å ligge sitt barn i hjel, bare at her gjorde hun det to ganger, ikke bare én, som i Kongenes Bok.

Dag etter dag, uker, måneder og år, hva tror du dette gjør med mannen, faren og ekteskapet, sånn over tid? Og hva med barnene? Er det ikke nettopp slik feministmødrene tar faren fra barnene, og gjør barnene selvopptatte? Slik monopoliserer mødrene makten, og ødelegger barn, mann og ekteskap. Slikt jo ende galt, du skjønner vel det?

Uten at jeg forsto det da, etablerte din mor altså en symbiotisk relasjon mellom henne selv og dere barn. Jeg tror det dreier seg om patologi her (2), presis hva slags vet jeg ikke, men sikkert er det i hvert fall at det tradisjonelle triangelet mitt ble eliminert. Vår lille familie var på en snikende måte blitt ødelagt.

Separasjon og skilsmisse ble det neste, ikke bare mellom din mor og meg, men dessverre også mellom meg og barn siden din mor hadde lagt opp til «farsfiendtlighet». Og elendigheten bare fortsatte og fortsatte.

I mitt tilfelle var det også noen særlige omstendigheter. En gang i løpet av de to siste ukene før bruddet var et faktum, foreslo hun at jeg kunne flytte ned i hybelen i kjelleren (i huset som jeg var medeier av). Tenk deg litt om, Malin. Der nede skulle jeg altså være borte fra mine kjære barn, sitte innenfor de tykke murveggene på to bittesmå rom, nesten som i et fengsel, og ikke se dere mer. Kanskje høre dere løpe over stuegulvet der oppe, og dimt høre stemmene deres over kjøkkenbordet ved middagstider. Dere ville ikke ha kommet ned på besøk, og oppe var jeg ikke ønsket.

I stedet kom jeg på hybel til min bror, som bodde få minutter unna, og var der i åtte måneder. Der kom du og din søster ikke på besøk. Ikke én eneste gang! (Din mor hater ham, noe som kan være en av grunnene.) Siden fikk jeg meg hus i nærheten, og selv om jeg fremdeles så lite til dere, ble det litt bedre kontakt mellom oss, dvs. jul og bursdager, men mest sms-er.

Utover dette, var det mest penger det dreide seg om, spesielt deg, Malin. Til tider har dette vært økonomisk tungt for meg, og det er en del jeg har måttet sette på vent i mitt eget liv for at du skulle være prioritert og sikret. Når jeg ser tilbake på det, satt jeg altså egentlig igjen med to «virtuelle døtre», masse utgifter, og en knugende følelse at jeg hadde mistet barnene mine for alltid.

Før jeg går over til neste seksjon, vil jeg ta en oppsummering av det essensielle til nå: Din mor sitt hat til broren, helt fra barndommen, ble etter at din mor var blitt voksen konvertert til et hat mot meg i hennes ekteskap med meg. Her jobbet hun for en triade med henne selv og deg og Susanne innenfor, og med meg utenfor. Din mors patologi og feminisme gjorde den lille familien til en «jenteklubb». Denne ekskluderende klubben var hovedårsaken til at vår familie fungerte dårlig, og var også årsaken til selve den situasjonen som førte direkte til selve bruddet.

HELSESTAT — Den situasjonen vi har nå, er at du har brutt kontakten helt. Dette kommer i tid rett etter to grunnleggende fakta: 1) Du er relativt nylig blitt arbeidsufør, og har fått trygd fra kvinnestaten, og 2) «pandemien» har etablert helseparadigmet som en fundamental forståelsesmåte i tillegg til feminismen. — Staten forsyner deg altså med både penger og ideologi.

Som om ikke dette var nok, globalistene har en god stund hatt kontroll på regjeringen «vår», på byråkratiet og mediene. De står bak de tre landeplagene, den ondartede feminismen, fremstilt som «likestilling», «klimakrisen», en svindel som nesten helt har ødelagt god vitenskapelig metode, og nå sist, situasjonen med covid-19, et slags kupp, forkledt som en offentlig helsekrise. Jeg er ikke sikker på om du forstår dette. Jeg tror du er ført bak lyset av dem. Ny-føydalt slaveri er det neste. Uvitenhet vil ikke beskytte deg. Merk deg dette:

«All governments are working in lockstep to implement the global agenda locally. The Covid-19 epidemic essentially has been over since May-June. Masks are useless and the insufficiently tested vaccines could be lethal. They are to be avoided at any cost. The "second wave" does not exist. The PCR test is unreliable and is being used to inflate the number of "cases." Cases used to mean people were sick. It now means they tested "positive." Most "positives" are false positives, meaning these people are neither necessarily sick nor "asymptomatic carriers". The inflated numbers are part of the fearmongering of the MSM, meant to justify the deadly lockdowns and usher in the new dictatorship.» (Editor, AWIP)

Frykten er blitt jekket flere hakk opp. Løgnaktig presse & TV, og ikke minst regjeringen vår, har gjort hennes arbeid så uendelig mye lettere. Din mor har manipulert deg, og du er blitt tatt opp i en covid-kult:

«One of the hallmarks of totalitarianism is mass conformity to a psychotic official narrative. Not a regular official narrative, like the “Cold War” or the “War on Terror” narratives. A totally delusional official narrative that has little or no connection to reality and that is contradicted by a preponderance of facts. Looking in from the dominant culture [...], the delusional nature of these official narratives is glaringly obvious to most rational people. What many people fail to understand is that to those who fall prey to [...] such narratives do not register as psychotic. On the contrary, they feel entirely normal. Everything in their social “reality” reifies and reaffirms the narrative, and anything that challenges or contradicts it is perceived as an existential threat.»

I en sms fra din mor til meg (5. januar 2021) går det frem at du har inngått en "pakt" med henne: Du og din kjæreste, din søster og din mor. Bare dere skal treffes. Ingen andre. Som hun selv sier:

«[...] Jeg treffer fysisk bare [Susanne], [Malin] og [Olav]. Vi fire treffer bare hverandre. [Kari] treffer jeg bare på telefon og sms. Det gjelder og alle andre også. Slik er det for [Susanne], [Malin] og [Olav]. Vi er helt konsekvente på dette. I butikk går vi kun om kvelden og med maske. Hesten min [Misty] fikk jeg bygget en liten avdeling til i den nedlagte stallen på [Nordeide]. Hun står alene der og ingen andre har tilgang. [...]»

Jeg er altså utenfor fysisk, men irrasjonelt nok, også elektronisk, da smitte ikke overføres på den måten. På lignende måte har dere altså bygget en usynlig, "lukket avdeling" rundt dere selv, hvor ingen andre har "tilgang". Dere fire har nå forskanset dere der, ganske enkelt fordi dere ser på resten av verden som smittefarlig. Her er dere "mer katolsk enn paven", som man sier, og det er helt sprøtt. I helse-paradigmet er denne beleiringsmentaliteten en slags patologi, i det religiøse, ondskap og i det filosofiske, tåpelighet og galskap. (Stakkars Misty!)

Oppsummert, aller først: Din mor Sara mot broren Sten. Dernest: Sara og barnene mot meg. Så kom covid-krisen, og da ble det: Sara og barnene mot megog de hun synes ikke tar smittevernet alvorlig. "Pakten" er nå en "covid-pakt". Triaden, jenteklubben, har egentlig vært en "femi-pakt" hele tiden, men ser nå ut til å ha fått en oppdatert begrunnelse. Før var det menn, nå er det virus, smitte og covid. Det passiv-aggressive preget på pakten er blitt tydeligere, og din mors patologi ligger som en klam hånd over deg.

Ser vi dette i et enda bredere perspektiv, finner vi at det i løpet av en dekade nå, kanskje det begynte noe før, har det funnet sted en kraftig tektonisk forskyvning over hele den vestlige verden mellom sentrum-venstre og sentrum-høyre. Sentrum-venstre har etter hvert vist sitt sanne ansikt, og er nå med sin autoritære kollektivisme blitt en stor trussel mot tradisjonelle demokratiske verdier og individets frihet. Den autoritære kollektivisme står bak både feminisme, klima/miljø og helsefanatisme. Mange har latt seg forføre, og bekjenner seg nå til disse ideologiene på en tilnærmet religiøs måte. De har valgt en pietistisk tilnærming, og fremstår i dag som utpreget intolerante. Blant feministene er toleranse for uenighet noe som hører fortiden til (3). Fornuft, fakta og analyse er blitt avleggs. Følelser, meninger, "krenkelse" og "sensivitet" er det som gjelder. De såkalte "våkne" ("woke") er ikke våkne i det hele tatt; de er søvngjengere, som tar drøm for virkelighet. Kultur og fornuft drukner i en stormflod av tåpelighet og hysteri. Prinsippet om at en er uskyldig til motsatt er bevist? Det ligger under vann det også; nå er man skyldig til uskyld er bevist. Det begynner etter hvert å bli umulig å bli kjent uskyldig også, for selve anklagen er blitt tildelt samme status som bevis. Dette bærer rett til bunns, og tankene går til William Butler Yeats: "Things fall apart; the centre cannot hold." — Vi står foran et skremmende mørke.

UT AV MØRKET — Malin, som en konsekvens av alt dette, har du «kansellert» meg. Dette er presis hva politisk korrekte mennesker gjør for tiden. Men det er ondskap. Kommunistene gjorde det også når noen ikke aksepterte de rådende dogmene. Har du ikke sett det retusjerte bildet fra Stalin sitt Russland?

Du er en engstelig person, og er redd for alt som ikke bekrefter det syn på verden din mor, kvinnestaten og helsestaten har pådyttet deg og som du nå har internalisert. Derfor er du nå redd meg. Du foretrekker å tro at jeg er ditt problem. Det er jeg ikke. Jeg er glad i deg og vil deg bare vel. Jeg har respekt for din integritet, og har derfor i alle disse årene holdt tilbake slik at du skulle finne ut av dette selv. Du har dessverre ikke klart det. Du er nå mer innviklet i feministenes og helsefanatikerne sine illusjoner enn noensinne. Det er derfor jeg nå rykker ut.

Du har bygget en skrøpelig konstruksjon på et svakt fundament. I stedet for å bygge en solid grunnmur først, har du latt propaganda ta over tankene dine. Denne konstruksjonen kan ikke utbedres, men må avvises i sin helhet. Ditt fundamentale problem er frykten for å oppdage, innrømme, at "din" lille kvinnestat og covid-verden ikke har noe grunnlag som helst. Den hviler på tynn luft og ingenting. Den er dessuten ikke din. Den er påtvunget deg. Det trengte ikke være slik. Så ditt problem er eksistensielt. Du bør definitivt ta tak i dette.

La meg fortsette på en mer spesifikk og konkret måte... som far, og som en som tenker selvstendig (4), har jeg absolutt ikke til oppgave å støtte opp under din uvitenhet og dine misforståelser. Basert på din mors sms (5. januar 2021)(punktene 1-6), er det dette du tenker nå, og jeg vil svare deg:

1) Corona-situasjonen er farlig. -Nei, det er den generelt ikke, unntatt for de eldre og personer som har alvorlige sykdommer fra før. 2) Regjeringens råd er viktige. -Nei, det er de ikke. De ikke bygget på vitenskapelig metode og resultater. 3) Masker er nødvendige. -Nei, de hjelper ikke. Studier hittil viser at de ikke har effekt. 4) Du tror at folk som ikke har symptomer kan smitte andre. -Nei, det finnes praktisk talt ingen støtte for dette (bare ca. 0,7% av slike tilfeller). Så dette kan du se bort fra. 5) Altfor mange tar ikke smittevernet alvorlig. -Nei, denne påstanden er altfor generell, og dessuten meget tøyelig. Den er utestbar, og derfor uvitenskapelig. I vårt land er dødeligheten i absolutte tall akkurat som normal. 6) Man må forholde seg til få faste andre. -Nei, denne påstanden er "hjemmestrikket", og uten basis i vitenskapelige studier. Du kan omgåes de du pleier.

En annen ting som bør nevnes her, er at du tror at "vaksinen" vil beskytte deg. -Nei, en "gen-vaksine" (mRNA) vil ikke beskytte deg (5). Produktet mRNA er ikke en gang en vaksine, men er en type medisinsk mikro-innretning, en slags "genterapi" teknologi. Dr. Tal Zaks, medisinskfaglig ansvarlig hos Moderna Inc., sier at de "hacker seg inn i livets software," ved å injisere deres egen genetiske kode inn i mennesker [uthevet av JS] (5b)(5c)(6). Det er ikke laget for å hindre overføring av smitte, og gir ingen immunitet. Den er dessuten ennå altfor lite testet, og mennesker brukes nå som forsøkskaniner, og mange dør (7). Genprodukter som dette kan ende med å gjøre mye mer ondt enn godt (8). Det er best å vente til vi vet mer.

Så dermed kan vi avslutningsvis slå fast at denne type tenkning er typisk for det autoritære sinn og det autoritære konsensus. De numererte påstandene jeg svarte på overfor (1-6) er din mor sine. På bakgrunn av dette, finner jeg det ganske typisk at din mor er i samklang med dagens ideologi, hva den enn måtte være (bare den er autoritær). Hun mener nå at jeg bør «støtte» deg i dette. Støtte, bekrefte, snarere enn selvstendig å forholde meg til hvorvidt de er riktige/uriktige, dvs. sanne. Det er neppe mulig å ta mer feil enn dette. Dette er ikke veien å gå for noen av oss.

Skal det være noen trøst for deg i dette, er det at denne type tenkning ikke egentlig er din egen. Du må nå begynne å tenke mer rasjonelt og selvstendig. Bare slik vil du nærme deg en innsikt i «verden som den egentlig er». Her er veien det som teller, ikke målet, for vi vil aldri finne det ut. «Verden» er ufattelig fordi den er illusorisk. Det du derimot kan oppnå, er mer kunnskap, og å bli fortrolig med ditt eget sinn.

Når det gjelder de eldre sin situasjon i helsestaten, er det kjent at det er de som lider mest under isolasjon og ensomhet, både hjemme og på institusjoner, i forbindelse med «nedstengningen» av samfunnet. Dette er påtvunget pr. forskrifter og diktat. Din mor og far er heldigvis ikke på institusjon, så hverken du eller din søster har vært oppe mot slike vanskeligheter for å kunne ta vare på oss, og jeg vet nå at dere har rimelig hyppig kontakt med deres mor.

Men overhodet ikke med meg. I en e-post til din søster den 7. august 2020 spurte jeg henne: «Hvordan tror du det er å ha barn, og så miste dem helt?» Hun har ennå ikke svart på det. Forstår du hva jeg snakker om her? Forstår du hva isolasjon gjør med eldre mennesker? Og du klager over livssituasjonen din, over at du har vondt og er mye lei deg, for du har det så vanskelig! (Malin, du har jo alltid hatt det vanskelig!) Selvsagt har jeg medfølelse med deg. Jeg er veldig lei meg for at du har det vanskelig! Men det blir litt mye av og til.

Men bare så det er sagt: du har falt for feminismens "to-for-én" tilbud, og ser deg selv som «offer». I en artikkel publisert i fjor, "Unraveling the Mindset of Victimhood" (2020), sier Scott Barry Kaufman at "the tendency for interpersonal victimhood consists of four main dimensions: (a) constantly seeking recognition for one’s victimhood, (b) moral elitism, (c) lack of empathy for the pain and suffering of others, and (d) frequently ruminating about past victimization." Alle disse dimensjonene er relevante, men jeg har lyst til å fremheve to av dem:

(c) Lack of empathy for the pain and suffering of others [Uthevet av SBK]. People scoring high on this dimension are so preoccupied with their own victimhood that they are oblivious to the pain and suffering of others. Research shows that people who have just been wronged or who are reminded of a time when they were wronged feel entitled to behave aggressively and selfishly, ignoring the suffering of others and taking more for themselves while leaving less to others. Emily Zitek and her colleagues suggest that such individuals may feel as though they have suffered enough so they no longer feel obligated to care about the pain and suffering of others. As a result, they pass up opportunities to help those perceived to be in their outgroup.

(d) Frequently ruminating about past victimization. [Uthevet av SBK]. Those scoring high on this dimension constantly ruminate and talk about their interpersonal offenses and their causes and consequences rather than think about or discuss possible solutions. This may consist of expected future offenses of past offenses. Research shows that victims tend to ruminate over their interpersonal offenses and that such rumination decreases the motivation for forgiveness by increasing the drive to seek revenge.

Malin, du er ofte redd. Det er ekte. Da du var liten, var du redd for edderkopper (9). Den fobien ble du ikke behandlet for, så vidt jeg kan huske. Den bare forsvant, liksom. Vel, gjorde den virkelig det? Er det en mulighet for at den nå har dukket opp igjen i form av en frykt for virus? (Hypotese: hvis du nå tar behandling for edderkoppfrykt, vil da også virusfrykten samtidig bli mindre?)

Men du er også politisk korrekt «redd». Det er nok ikke ekte, for "redd" er her blitt et våpen for å fremme en agenda: Først feminismen, så klima-alarmismen og nå sist, "covidismen". Du har nå dessverre også falt for den sistnevnte også, og ser deg selv som truet av den fæle smitten i verden. Du ser deg selv som offer for dårlig helse, din far og for «verden», men ikke for din mor. I den grad du er offer, er det å si at du hittil i realiteten har vært et offer for propaganda og din mor sin kontrollsyke. Det er noe med perspektivet.

Hva er det du egentlig er redd for? «Kaos»? Livet? Tilværelsen er både orden og kaos, og mere til. Har du tenkt på, hvor små vi egentlig er...i dette uendelige universet? Og er det gått opp for deg at tapt tid aldri kommer tilbake? Men hva har du funnet ut om dette?

Du  snakker dessuten i sms-en (14. september 2020) om at det «i perioder», som du sier, er mindre kontakt. Er det i det hele tatt kontakt du snakker om? Og hvorfor har periodene vart i femogtyve år?

Og i årene som er gått siden, er det som var igjen av forholdet til meg også gradvis gått i stykker, for du har jo dag for dag valgt meg bort. Jeg beklager det, men godtar selvsagt valget ditt. Men én av flere konsekvenser er at du faktisk ikke kjenner meg særlig godt. Du vet lite om hva jeg har gjort på de siste femogtyve årene. Og dette synes du kanskje er ok. Det gjør vondt for meg å tenke på det, men jeg kan leve med det. — Men er det for mye å be om litt ærlighet?

Og hva med alt det positive? Du oppnår ikke glede ved livet før du tør å leve med en aksepterende holdning til alt det som gjør vondt. Og heller ingen glede før du oppøver evnen til takknemlighet. Har du tenkt på alt det enorme vi har å takke for? For stort & smått, for våre medmennesker, for livet selv og for alt som er? Nå er livet ditt gått i stå for deg, etter det jeg kan se, og du har ikke ansvar for annet enn den lille hunden din. Et viktig ansvar, enig der. Men var det slik det skulle være? — Var det dette du kom til verden for, Malin?

Det er også noe merkelig ensidig over måten du tenker på omkring din egen livssituasjon. Vondtene dine er for det første ikke ren somatikk. Du som er så opptatt av kropp og sykdom, har du helt glemt at selvopptatthet og selvmedlidenhet er faktorer som gjør det vanskelig å trives både fysisk og psykisk? (Er alt så vanskelig for deg? Nei, det tror jeg ikke. Ikke mer for deg enn for andre, vil jeg si.) For det andre, hvordan kan du fremstille det som en ekstra byrde å ha kontakt med meg? Hva er det med meg som er så byrdefullt? Kan du si meg det?

Er det ikke på tide å utforske dette nærmere? Det kan som nevnt være «farsfiendtlighet», og det kunne være verdt å undersøke begrepet kognitiv dissonnans. I konflikten mellom din mor og far, er det naturlig at du i hvert fall hadde litt av denne ubehagelige følelsen. Det kunne være nyttig å undersøke litt rundt Stockholmsyndromet.

Også andre begrep burde kanskje sees nærmere på: tabu, paria og utstøtt. Den el. det tabubelagte kan ikke nevnes. En paria unngåes som «uren» og den utstøtte er «forkastet», utstøtt fra fellesskapet. Fellesnevneren her er vel sosial utestengelse. Hva er det ved mitt liv som skulle kunne passe inn her, tror du? Var det det at jeg var på randen av selvmord, og tilbrakte fire dager på psykiatrisk? — Hvordan opplevde du dette? Er det skam her?

Din mor er psykolog, og hadde et særlig ansvar for å hjelpe dere gjennom denne fasen uten at dere satt igjen med sosial skam. — Hjalp hun til med dette, eller unnlot hun å gjøre det hun kunne for at dere ikke skulle skamme dere og for at faren deres ikke skulle bli tabubelagt og en paria?

Som du nå har sett av det foregående, var din mor var årsak til at jeg led umåtelig under stress, og hun var en pådriver for utstøtelsen. Som liten var du selvsagt helt uskyldig i det din mor gjorde. Men nå nærmer du deg førti, og er dermed i stor grad medskyldig i ondskapen hennes, siden du viderefører den. Medskyldig helt til du tar et oppgjør med både ondskap og narrativer. Din «farsfiendtlighet» er et problem her i tillegg til den fysiske helsen din, men den kan også ha gjort helseproblemene dine verre. En kan altså se dette på to måter.

Jeg er skadet av årene med din mor, men jeg har likevel oppriktig forsøkt, både før og etter bruddet, å gjøre det jeg under omstendighetene kunne klare for å være en motvekt, for å være positiv og for å gi deg det jeg har vært i stand til. Dere var barn da, og selv om det kostet veldig følelsesmessig for meg å prøve å finne frem til en måte å være far for dere under de vanskelige omstendighetene, så har jeg gjort det jeg klarte. Jeg tviler på om det har vært nok.

Opp i mot dette har vi tribalismen (feminisme osv.) Dette er nivået hvor man opererer med doble standarder og hykleri, og det er her vi finner særrett (privilegier) og narsissisme. Det er her vi finner den mangelen på "empathy for the pain and suffering of others," som Kaufman nevnte. Det er dessverre på dette nivået du befinner deg nå. Du er i uvanlig grad opptatt av din egen lidelse, og opplever din egen lidelse som unik og spesiell. Denne oppfatningen er nå blitt en integrert del av ditt selvbilde.

Du har et ansvar for å ta vare på kontakten med meg. Alminnelig anstendighetsfølelse tilsier det. Anstendighet er et begrep som impliserer 'inkluderering', dvs. normen, standarden, gjelder for oss alle. Den er universell. På dette fundamentale nivået er alle mennesker, udiskutabelt, av lik verdi, og alle er bundet av normen. Til tross for dette, har du brukt covid-krisen til å bryte med meg helt, noe jeg opplever som uforståelig og hjerteløst. Jeg vil likevel respektere den avstanden du ønsker å ha mellom oss. Men jeg får vel her legge til at du i mange år nå har valgt avstand til en som har dyp respekt for din integritet, og nærhet til en som ikke har det. Det er et mysterium.

Så er det et par ting jeg synes det er nødvendig å insistere på til slutt: Du ser ut til å glemme at du er ikke den eneste som har det vondt. Det er ikke noe unikt ved din lidelse. Mange mennesker lider og har det vondt, midt i hverdagen. De er uendelig verdifulle som mennesker, men få tar seg tid til å se dette, og føle med dem, og gjøre noe for dem. Jeg tror ikke du er en av disse få, ikke nå i hvert fall. Jeg tviler på om du identifiserer deg med andre mennesker som også har det vondt, og har medfølelse med dem. Men det burde du ha! Mennesker trenger deg, på måter du ennå ikke forstår. Du kan komme andre i møte selv om du har det vondt selv.

Husk: Du tenker, føler velger og handler. Du kan velge anderledes. I dypeste (høyeste) forstand, er du fri, og har alltid vært det. Og hva kroppen angår, er du likevel underlagt den samme evige, fortvilte skjebne som blir oss alle til del, forstå det den som kan: vi skal fødes, lide og dø («Fortuna desperata: nasci, pati, mori»). Hverken mer eller mindre.

Du skjønner ikke alt jeg sier nå, men det vil gå bedre etter hvert hvis du prøver. Du må uansett prøve å komme deg ut av det negative feltet du lever i, feltet rundt din mor. Det du trenger nå, er å opparbeide indre uavhengighet slik at du kan hjelpe mennesker uten å bli skadet av det selv.

Malin, skal forholdet mellom oss to bli bedre, må du virkelig ønske det og ville det, oppriktig. Jeg trenger ikke din oppriktighet nå, jeg er ikke der. Det er egentlig du som trenger den. Du trenger den for å utvikle deg som menneske. Slik jeg ser det, har du hittil mest valgt frykt og det negative. Det ville være klokt av deg å kanskje legge mer vekt på kjærlighet nå. — Kjærlighet til våre medmennesker og til alt som lever. Da er jeg også der for deg. Har alltid vært det, er det nå, og vil alltid være det.

Din Pappa

PS: Kanskje det er noe å tenke på her: As If In A Daze
____________________________________________________________________________________________

(1) «Nesten alle disse pasientene skrev for å få slippe ut, men brevene deres forble uleste, da de ikke kom frem til mottagerne. Familiene ville ikke vite av sine sinnslidende, og fornektet dem, og legene la bare brevene bort i en skuff, disse skribleriene som uroet dem slik.»
«Presque tous ces auteurs écrivaient pour qu’on les libère, mais leurs mots sont restés lettres mortes, faute d’avoir été transmis à leurs destinataires. Les familles étaient dans le déni de leurs fous, et les médecins rangeaient dans des tiroirs ces missives qui les dérangeaient.»
[Anouk Grinberg dans Philippe Godin, Un ovni littéraire: Et pourquoi moi je dois parler comme toi?, 3 nov. 2020]
____________________________________________________________________________________________

Navn i teksten er blitt endret for å beskytte dem det gjelder. - Redaktør
____________________________________________________________________________________________

A Father's Suicide Note
Unemployed man starves himself to death
Feminism & The Bio-security State — Letter From A Father
No Future For You . . . th?
An Unleashed Feminine Mystique is Destroying Higher Education
____________________________________________________________________________________________

Illustrasjon: Hour between wolf and dog (1938) - av Marc Chagall. Mer her: Marc Chagall Art
URL: http://www.a-w-i-p.com/index.php/2021/02/01/feminisme-helsestat-brev-fra-en
Enhver står fritt til å republisere denne artikkelen, men da med lenke til Another World Is Possible.

==================================================================================

LENKER

(1) https://tinyurl.com/2hc6tn3e
(2) https://en.wikipedia.org/wiki/Narcissism
(3) https://indianmentalhealth.com/pdf/2019/vol6-issue1/OR10%20SANYA%20PRERNA.pdf
(4) https://en.wikipedia.org/wiki/Free_thought
(5) https://ian56.blogspot.com/2021/01/criminal-deception-by-pfizer-matt.html
(5b) https://www.technocracy.news/modernas-top-scientist-we-are-actually-hacking-the-software-of-life/
(5c) https://www.qwant.com/?q=%22hacking%20the%20software%20of%20life%22&t=web
(6) https://www.bitchute.com/video/K2OKh4eUm1f5/
(7) http://www.vernoncoleman.com/vaccineskilling9.htm
(8) https://tinyurl.com/yyfazsy6
(9) https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_phobias
(2020) https://viktigviten.no/2021/01/referanser-for-covidfilmen-2020/


(A Father's Suicide Note) http://www.a-w-i-p.com/index.php/2014/02/06/a-father-s-suicide-note
(An Unleashed Feminine Mystique is Destroying Higher Education) https://tinyurl.com/522s3h6j
(As If In A Daze) http://www.a-w-i-p.com/index.php/spiritual-matters/2021/01/15/as-if-in-a-daze
(beleiringsmentaliteten) https://en.wikipedia.org/wiki/Siege_mentality
(covid) https://swprs.org/2018/10/01/covid-19-intro/
(covid-kult) https://consentfactory.org/2020/10/13/the-covidian-cult/
(krisen) https://evidencenotfear.com/
("farsfiendtlighet") https://www.healthline.com/search?q1=parent%20alienation
(fryktpropaganda) https://tinyurl.com/4pcb96ww
(Hour between wolf and dog) https://www.marcchagall.net/hour-between-wolf-and-dog-1938.jsp
(Hva er det du egentlig er redd for? https://kfoundation.org/the-root-of-fear/
(kognitiv dissonans) https://www.verywellmind.com/what-is-cognitive-dissonance-2795012
(Marc Chagall Art) https://www.marcchagallart.net/chagall-139.php
(No Future For You . . . th?) https://johnwaters.substack.com/p/no-future-for-youth
("offer") https://www.scientificamerican.com/article/unraveling-the-mindset-of-victimhood/
(offermentalitet) https://quillette.com/2021/02/27/the-evolutionary-advantages-of-playing-victim/
(retusjerte bilde) https://tinyurl.com/4yc7zxar
(Stockholm) https://counsellingresource.com/therapy/self-help/stockholm/
(symbiotisk) https://naob.no/ordbok/symbiose
(syndromet) https://www.healthline.com/health/mental-health/stockholm-syndrome
(takknemlighet) http://www.a-w-i-p.com/index.php/poetry/2009/12/13/those-winter-sundays
(triade) https://naob.no/ordbok/triade
(tåpelighet) https://off-guardian.org/2021/02/01/locusts/
(Unemployed man starves himself to death) https://tinyurl.com/24uuhba9
(William Butler Yeats) https://www.poetryfoundation.org/poems/43290/the-second-coming
(X) https://en.wikiquote.org/wiki/Karl_Rove

Permalink

Health topic page on womens health Womens health our team of physicians Womens health breast cancer lumps heart disease Womens health information covers breast Cancer heart pregnancy womens cosmetic concerns Sexual health and mature women related conditions Facts on womens health female anatomy Womens general health and wellness The female reproductive system female hormones Diseases more common in women The mature woman post menopause Womens health dedicated to the best healthcare
buy viagra online